BYGGETRINN 2

NYE Trondheim S med nytt kollektivknutepunkt, kommersielle arealer og kontorer

MEST OPPDATERT HISM Arkitema Trondheim Interior 02

Det nye terminalbygget står ferdig i 2025 og blir navet i Nye Trondheim S.

Det nye kollektivknutepunktet skal gi en sømløs reise med tog, buss og båt, nye handels- og servicearealer for reisende og andre passerende samt attraktive og sentrale kontorarealer med et utmerket kollektivtilbud.

Trondheim Sentralstasjon er hovedjernbanestasjonen i Trondheim og det viktigste kollektivknutepunktet i Midt-Norge, med fjerntog, regiontog og lokaltog. Bussterminalen trafikkeres av både nasjonale, regionale og lokale bussruter. Gangbroen Sjøgangen forbinder stasjonsområdet direkte med Trondheim hurtigbåtkai, som er lokalisert på Brattørkaia. Knutepunktet benyttes daglig av over 6000 reisende. Antall reisende forventes å doble seg i løpet av de neste 20 årene.

Bane NOR Eiendom AS (BNE) eier, utvikler og forvalter all jernbaneeiendom i Norge. BNE er en av Norges største eiendomsaktører, med en rekke utviklingsprosjekt ved knutepunkt i norske byer og tettsteder. Sterk satsing på knutepunktutvikling og et genuint miljøengasjement gjør BNE til en viktig bidragsyter til bærekraftig by- og stedsutvikling i Norge.

BNE eier utbyggingsselskapet Trondheim Stasjonssenter AS (TSS) som har stått for reguleringsplanen for området. Gjeldende reguleringsplan for Trondheim S ble vedtatt i mars 2019. Et av målene med planen er å gi byen et nytt og attraktivt kollektivknutepunkt med ny terminalbygning for jernbane, hurtigbåt og buss. I tillegg omfatter reguleringsplanen utvikling av kontor- og næringsareal, handel og boliger. En stor andel av bygningsmassen etableres på et lokk over dagens jernbaneanlegg. De overordnede målene er å styrke kollektivknutepunktet og utvikle området rundt Trondheim Sentralstasjon til en moderne og attraktiv bydel som henger sammen med Midtbyen og østre bydeler.

Trondheim Sentralstasjon er unikt plassert mellom Trondheimsfjorden og Brattøra mot nord, og Søndre gate og Fjordgatas bryggerekke i forgrunnen mot sør. Å ankomme Trondheim med jernbane, buss eller hurtigbåt er en flott opplevelse med ankomst mellom fjorden og byen. Den nye kollektivterminalen vil med sin sentrale plassering og viktige funksjon få en fremtredende rolle i bybildet.

MEST OPPDATERT HISM Arkitema Trondheim Street 02

Prosjektet består av to bygningsvolum, et mot Gryta og et mot nord plassert over jernbanespor. Bygget mot Gryta blir i 6 etasjer, mens bygget mot nord blir i hhv 5 og 7 etasjer, alt i samsvar med regulert høyde. Terminalbygget med sine offentlige og kommersielle arealer vil ha et samlet areal på ca blir på ca 5000 m2 og kontorbyggene er på ca 13000 m2.

Det er Veidekke har fått i oppdrag å oppføre det nye terminalbygget med tilhørende kontor- og serviceareal. Kontrakten på 722 millioner er Bane NOR Eiendom (BNE) sin hittil største totalentreprise. Oppstart forberedende arbeider er planlagt siste halvdel i 2022, rivestart rundt årsskiftet 2022/2023 og prosjektet skal ferdigstilles sent 2025.

Før byggestart er gaten langs kanalen åpnet for kollektivtrafikk og vanlig trafikk. I tillegg er det mot kanalen etablert egen sykkelveg og en ny kanalpromenade. Anleggsarbeid skal ikke hindre adkomst for noen trafikantgrupper til Trondheim S, Vestre Kanalhavn eller til bru mot Søndre gate. Tog og busstrafikk skal være i full drift under hele anleggsfasen og være tilgjengelig for alle.

Høsten 2019 arrangerte BNE en arkitektkonkurranse for den nye kollektivterminalen på Trondheim Sentralstasjon, ledet av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). Vinnerforslaget «Kurven», laget av Arkitema Architects AS og Per Knudsen Arkitektkontor AS, viste hvordan et nytt og bærekraftig bygningskompleks kan organisere kollektivknutepunktet med tilhørende service- og næringsarealer.

Terminal- og kontorbygget planlegges med en overordnet volumdisposisjon i tråd med byggegrenser og høydegrenser i reguleringsplanen. Planen angir utbyggingsfelt og hvilke arealer som skal bygges på bakkeplan og på lokk over jernbanesporene.

Bygget henvender seg med hovedinnganger mot trafikkstrømmene på Stasjonsplassen og Sjøgangen med direkte tilkobling mot plattformer for tog og fremtidig oppstillingsplass for buss. Kollektivterminalen strekker seg over tre plan. På gateplan ligger hovedadkomst med nær tilknytning til busstopp i gaten og direkte kobling mot nye arealer for bussoppstilling i øst som etableres i videre byggetrinn. Rulletrapper og heiser bringer passasjerer opp til plan 2, der det vil bli direkte adkomst til fremtidig sykkelparkering. Plan 3 er på høydenivå med Sjøgangen med effektiv gangvei mot båterminal på Brattøra. I dette planet er terminalen delt i to bygninger forbundet med overdekket passasje. Fra det nordlige bygget når man ned til plattformene med rulletrapper, eventuelt heis.

MEST OPPDATERT HISM Arkitema Trondheim Aerial 01

Utleiearealer for kontorarbeidsplasser har hovedinngang fra gateplan mot sør, Gryta, og fra plan 3, Lokket. Fra innganger når man heiser og trapper til de ulike plan og bygg. Det er lagt opp til fleksibel inndeling av arealer slik at løsninger kan tilpasses leietakeres behov. I plan 3 ser vi på muligheter for sambruk av arealer terminal og kontorbygg. Dette gir muligheter for fleksibel bruk av arealer til næring, kantine og ventearealer terminal.

I K1 er det kjeller med tekniske rom og garderober for kontoransatte og de ansatte i terminalen.

Store deler av takene benyttes til overlys ned til kontorarealer og terminal. Videre er det tekniske rom på tak.

Fasadeløsningen er en svært avgjørende del av prosjektet. Den er med på å fremheve byggets status som et viktig offentlig bygg i Trondheim by. For turister er terminalbygget det første møtet med Trondheim. Det gir et viktig førsteinntrykk, som er med på å farge opplevelsen av hele byen. Stasjonen er plassert som et fondmotiv man ser fra Søndre Gate, og den blir et viktig orienteringspunkt i bybildet.

Det viktigste arkitektoniske grepet i fasaden, er den kurvede formen som tar opp i seg bevegelsen fra Kanalen og opp mot Sjøgangen, samt noe av det samme buede motivet fra Powerhouse, som ligger på den andre siden av sporområdet. Ved å krage fasaden noe utover, gis bygget en ekstra dramatikk og en unik karakter i bybildet.

Glassfasaden mot terreng består av et glass- og aluminiumsystem som står på en støpt sokkel mot terreng. Glassfasaden gir god visuell forbindelse mellom det som skjer inne i bygget og det som skjer utenfor. Ved at glasset omslutter bygget på alle sider, får man god sosial kontroll. Det begrenser hærverk og gjør at de som beveger seg rundt bygget på kveldstid opplever trygghet.

Den kurvede og utkragede fasaden mot sør og vest er Terminalbyggets viktigste yttervegg, fordi den er så eksponert i bybildet og tilfører bygningen et unikt særpreg. Ut over denne arkitektoniske kvaliteten, gir utkragingen god værbeskyttelse ved at de øvre etasjene beskytter de nedre for påvirkning fra nedbør. Utkragingen gir også en viss solavskjerming fra høy sol på sommeren, noe som reduserer kjølebehovet og tiden den automatiske klimaskjermen vil være nede.

Det skal utføres endringer og utbedring av stasjonsområdet i forbindelse med at nye adkomst til perrongene etableres. Ny adkomst til midtperrongene vil skje via heiser og rulletrapper fra ny terminal.

NYE Trondheim S har høye ambisjoner for miljø og bærekraft, med et sterkt fokus på både energi, materialer, innemiljø og byggeplass. Ambisjonene omfatter både byggeprosessen og selve driften. Det er blant annet lagt opp at bygget vil bli sertifisert til energiklasse A. Det er også fokus på at materialene i prosjektet skal velges med tanke på bærekraft, klimagassutslipp og lav avgassing. For å sikre ivaretakelse av de høye bærekraftambisjonene, skal bygget sertifiseres etter BREEAM NOR - Excellent.

Mål for prosjektet

Styrke og utvikle kollektivknutepunktet for å imøtekomme framtidens transportbehov.

Samle dagens kollektivtilbud for buss, båt og tog i ny og fremtidsrettet kollektivterminal.

Bedre tilgjengelighet for publikum og reisende, med nye vertikalforbindelser til mellomplattform 1 og 2.

Legge til rette for alle typer transport og styrke tilgjengeligheten for gående og syklende.

Legge til rette for høy utnytting, slik at man tilfører mest mulig areal til sentrum og det regionale kollektivknutepunktet.

Bygge opp under Brattøra som en moderne og attraktiv bydel som henger sammen med Midtbyen og østre bydeler.

Tilføre arbeidsplasser til området.

Skape attraktive byrom og legge til rette for byliv mellom bebyggelsen og Kanalen.

Terminalbygget skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Bebyggelsen skal spille på lag med omgivelsene samtidig som den tilfører området nye kvaliteter.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.